Det var en emosjonell dag for mange, en historisk dag – ikke bare fordi det er starten på Lulas tredje presidentperiode, men fordi dagen markerte at 4 år med Jair Messias Bolsonaro som president nå er over.
De fire siste årene har brakt med seg unntakstilstand, med både pandemi og ekstrem radikalisering av Bolsonaro-tilhengerene (Bolsonaristas, men også populært kalt Bolsominions på venstresida). I tillegg har årene vært preget av historisk høy avskoging, økte forskjeller og politiske skandaler.
Det har blitt gjort mye skade disse 4 årene, men første nyttårsdag 2023 ga mange et håp om at situasjonen nå vil bli bedre. Dette ble mildt sagt forstyrret da tusenvis av fascister stormet Brasilia den 8. januar, men da er det ekstra viktig å huske på de viktige endringene som Lula-regjeringen symboliserer.
Innsettelsesseremonien til president Lula var full av symbolske elementer som signaliserte at Lulas regjering vil ta urfolk, arbeiderklassen, miljø og rasisme på alvor. Her er noen av de mest bemerkelsesverdige øyeblikkene fra den første uka med Lula som president.
Innsettelsesseremonien
Kun dager før Lula skulle overta presidentskapet reiste Bolsonaro til Orlando i USA, og dermed uteble han fra seremonien og den symbolske overrekkelsen av presidentsløyfa.
Overrekkelsen er en av de demokratiske tradisjonene og representerer en fredelig maktoverføring fra president til president. Istedenfor av den utgående presidenten, ble båndet derfor overrakt av åtte personer som skulle representere det brasilianske folket.
Bolsonaros oppførsel kan tolkes som en dårlig taper, men ble gjennom håndteringen fra Lulas team gjort om til noe vakkert og symbolsk som gikk viralt og hadde mange (inkludert oss) i tårer.
De som gikk sammen med Lula og overrakte presidentsløyfa:
- Francisco, 10 år, beboer av Itaquera (perfierien av Sao Paolo)
- Aline Sousa, 33 år, 3. generasjons søppelplukker (Catadora)
- Caciqique Roani Metuktire, 90 år, urfolksleder for kayapo-folket
- Ivan Baron, anti-ableist influencer
- Wessley Viesba Rodriquez Rocha, 36 år, fagforeningsmedlem fra ABC
- Jucimara Fausto dos Santos, kokk
- Murilo de Quadros Jesus, 28 år, lærer i litteratur
- Flavio Pereira, 50 år, håndverker
Det er synlig stor forskjell mellom bildene fra Bolsonaros kabinett av ministre i 2019 og Lulas i 2023.
Urfolksledere i sentrale posisjoner
Etter fire år hvor urfolk har blitt sterkt nedprioritert, markerer regjeringen til Lula et stort skifte. For første gang har man fått en urfolksminister.
Sônia Guajajara fra sosialistpartiet PSOL inntar denne posisjonen, sammen med Marina Da Silva som miljøminister fra det grønne partiet Rede. Ikke minst har Anielle Franco blitt minister for rasifisert ulikhet. Franco er søsteren til Marielle Franco, politikeren fra PSOL som ble skutt i 2018.
Fundação Nacional do Índio, kjent som FUNAI, har blitt retomada, altså tatt tilbake av urfolk og byttet navn til Fundação Nacional dos Povos Indígenas. Dette er en brasiliansk føderal etat med ansvar overfor urfolk, og for første gang har FUNAI fått en urfolkskvinne som president, nemlig Joenia Wapichana.
Forholdet mellom Norge og Brasil
Regjeringskiftet har også gitt internasjonale signaler om at det er andre tider for miljøpolitikken i Brasil. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide annonserer at Norge skal investere 3 milliarder reais som tilsvarer ca 6,8 milliarder norske kroner i Amazonasfondet.
Investeringene i Amazonasfondet ble stoppet i 2019 under presidentskapet til Bolsonaro på grunn av den høye avskogingen. Den norske ministeren mener at de sterke signalene om å ta klima og miljø på alvor fra den nye presidenten gjør det mulig for det globale samfunnet å bidra.
Det er viktig å feire de store seirene, slik som disse, som gir mange håp om en verden der noen av de viktigste problemene som miljø, menneskerettigheter og demokrati blir tatt på alvor. Men de fascistiske og høyreekstreme kreftene i landet er også noe man må ta på alvor.
Mange har spørsmål om hvem som sto bak kuppforsøket den 8. januar. Larissa Avelar, styreleder i LAG, ble intervjuet i Klassekampen den 10. januar der hun understreker ansvaret eks-presidenten Bolsonaro har i dette.
Dagen etter kuppforsøket var det mange som tok til gatene over hele Brasil for å kreve rettferdighet for det som skjedde. Hovedslagordet var “SEM ANESTIA”, altså “ingen amnesti” for de som deltok på stormingen av Brasilia. Dette valget har aldri gått stille for seg, og venstresida er fortsatt klare for å mobilisere og kjempe for at endringene skal vinne frem.