Utgangspunktet for å sende brigader var revolusjonen i Nicaragua i 1979, og borgerkrigen som fulgte utover 1980-tallet. Folkets opprør i Nicaragua kom fordi flertallet av folket levde under uverdige forhold med sterk undertrykkelse, fattigdom og skeiv fordeling av jord og ressurser. LAG sendte i denne perioden over hundre nordmenn på brigader til Nicaragua der målet var å vise sin støtte med sandinistene (FSLN), geriljabevegelsen på venstresida som kom til makta ved revolusjonen i 1979. Brigadene til Nicaragua varte fra 1980 til 1996 uten avbrekk.
Slagordet for brigadene var «solidaritet i praksis» og LAG sendte tre ulike brigader. Kaffebrigadene begynte som ei solidarisk håndsrekning og støtte til revolusjonen i Nicaragua. Det var mangel på arbeidskraft etter revolusjonen og småbrukerne trengte hjelp til å høste inn avlingene sine. I tillegg var det skolebyggingsbrigader og fagorganiserte brigader. Under disse prosjektene var det praktiske arbeidet som brigadistene utførte under oppholdet viktig fordi Nicaragua mangla arbeidskraft etter revolusjonen.
I 1988 gikk LAG bort fra å samarbeide direkte med sandinistregjeringa, og inngikk et samarbeid med bondeorganisasjonen UNAG om det såkalte Pacilaprosjektet. Prosjektet ga støtte til småbøndenes kamp for jord, til økonomisk utvikling og til folkelig organisering. Brigadister fra Norge deltok i bøndenes arbeid. I tillegg til å vise solidaritet gjennom å sende brigadister, hadde prosjektet en bistandskomponent hvor det ble gitt litt økonomisk støtte til landsbyutvikling.
1997-2020: Ny brigademodell
De positive erfaringene LAG hadde med brigader i Nicaragua ble tatt med da brigadeprosjektet endra modell i 1997. Fokuset gikk fra praktisk arbeid til informasjonsarbeid. I tillegg ble brigadeprosjektet utvida, i første omgang til El Salvador, Chiapas (Mexico), Guatemala og Nicaragua og etter hvert til Brasil, Bolivia og Colombia.
Brigadistene har i denne nye modellen hele tiden vært kobla på lokale organisasjoner og arbeidet har variert fra gang til gang. Det har hele tiden vært viktig at store deler av brigadistene opphold er i lokalsamfunn med aktivister fra de lokale organisasjonene. Mange brigader har deltatt aktivt i dugnadsarbeid med å grave grøfter, bygge hus eller vannforsyningsprosjekter. Ellers har brigadistene arbeida mye med norske investeringer i Latin-Amerika, kriminalisering av sosial protest og jordbruk og matsuverenitet. I løpet av oppholdet har brigadistene skrevet reisebrev, avisinnlegg og deltatt på møter med relevante organisasjoner for å kunne gjøre informasjonsarbeid i Norge ved hjemkomst.
Slagordet for den nye brigademodellen er fortsatt «solidaritet i praksis», men det er ikke lenger praktisk arbeid med kaffeinnhøsting og bygging av skoler som står i fokus. Likevel er brigadene viktig for å vise vår støtte til det latinamerikanske folkets kamp for økonomisk, sosial, politisk og kulturell frigjøring. Samtidig som brigadene er en viktig arena for politisk skolering av aktivister i Norge, som igjen bidrar til å skape forståelse for at de sosiale kampene i nord og i sør henger sammen.
2005-2020: Utvidelse med flere brigader og fast partnerskap
I 2005 ble brigadeprosjektet utvida til å inkludere brigader fra Latin-Amerika til Norge, kalt sør-nord brigader. Målet med disse brigadene er å styrke arbeidet med informasjonsspredning i Norge, utveksling av ideer rundt organisering, politisk skolering om kamper i Norge for våre latinamerikanske kamerater og styrkede solidaritetsbånd mellom folk og organisasjoner. Fra 2005 har årlig et varierende antall brigadister, mellom to og fire fra Bolivia, Brasil, Mexico, Colombia og Guatemala, reist til Norge. Sør-nord brigadenes tilstedeværelse i Norge har også styrka LAGs samarbeid med samiske organisasjoner og dermed solidariteten med samiske kamper. Samtidig har samarbeidet med Norsk bonde- og småbrukarlag som, i likhet med våre latinamerikanske partnere, er en del av Via Campesina og jobber for bedre forhold for bønder og småbrukere.
I 2009 ble prosjektet nok en gang utvida, nå med brigader mellom samarbeidsorganisasjoner i Latin-Amerika, såkalte sør-sør brigader. I første omgang mellom organisasjoner i Brasil (De jordløses bevegelse) og Bolivia (Centro de Estudios y Apoyo al Desarrollo Local), men i dag mellom alle våre hovedsamarbeidsorganisasjoner.
Det var i 2015 at et formelt partnerskap ble inngått mellom De jordløses bevegelse (MST) i Brasil, Den nasjonale koordineringen av enker (CONAVIGUA) i Guatemala, Comité de Unidad Campesina (CUC) i Guatemala, Coordinador Nacional Agrario (CNA) i Colombia og Latin-Amerikagruppene (LAG). Alle samarbeidsorganisasjonene, bortsett fra LAG, tilhører den internasjonale småbrukerorganisasjonen Via Campesina.
Dette formelle partnerskapet innebærer at avgjørelser rundt brigadeprosjektet tas av likeverdige partnere på jevnlige møter, en positiv demokratisk utvikling av prosjektet. Samtidig som det bidrar til å styrke samarbeidet mellom organisasjonene på grunn av denne jevnlige kontakten over tid og fast årlig tilstedeværelse av brigader.
Men det har også betydd en reduksjon i antall land vi har brigader i. Nå reiser alle brigadene i hovedsak mellom Colombia, Guatemala, Brasil og Norge. Vi har likevel hatt noen nord-sør brigader som også har reist til Chiapas (Mexico), Bolivia og Honduras for å fortsette kontakten med våre samarbeidsorganisasjoner der og for å holde oss oppdatert på den politiske situasjonen.
2020-2025: Covid-19, kutt i finansiering og oppstart med noen endringer
Da pandemien traff for fult i mars 2020, ble alle de utreiste brigadene avlyst og alle brigadister ble sendt tilbake til sine hjemland. Ved hjemkomst tok nord-sør brigaden en ny vri og fortsatte brigadearbeidet utplassert på gårder i Norge, gjennom et samarbeid med Norsk bonde- og småbrukarlag.
Da brigadeprosjektet skulle starte opp igjen etter pandemien i 2023 fikk vi plutselig og uventa avslag på finansiell støtte fra Norec. Dette hindra likevel ikke den utnevnte nord-sør brigaden, som var sterkt innstilt på å reise på solidaritetsbrigade til De jordløses bevegelse (MST) i Brasil. De tok prosjektet i egne hender, uten finansiering, og ble tatt imot av MST for et kortere opphold der.
Heldigvis ble den nye søknaden godkjent av Norec i 2023 med oppstart i 2024. Prosjektet ser litt annerledes ut enn før, men solidaritet i praksis er fortsatt kjernen. Vi har bevart alle brigadene (sør-sør, sør-nord og nord-sør), men nord-sør brigadene er betydelig redusert. Da vi tidligere har sendt 20 brigadister i året, vil vi i 2024 og 2025 kun sende fem brigadister hvert år.
Solidaritetsbrigadene har i sine over 40 år vært sentrale for at LAG får førstehånds kjennskap til forholdene i de ulike landene vi jobber i. Dette er svært viktig for organisasjonens informasjonsarbeid i Norge, som både søker og bidra til å øke folks kunnskap om sosiale bevegelser i Latin-Amerika, men også for å skape koblinger mellom kamper i Latin-Amerika og i Norge. På denne måten vil vi skape økt engasjement for miljø- og utviklingsspørsmål globalt. Solidaritet viser til det å ha en felles interesse av å forandre verden, og at vi på tvers av geografisk avstand står sammen i kampen for demokrati, frihet og selvbestemmelse.
LAGs brigadeprosjekt har som grunnidé å sende brigader til land hvor det foregår bred folkelig organisering for å endre samfunnsforholdene til det bedre for det store flertallet av befolkningen.
Trykk her for mer informasjon om våre samarbeidspartnere.