Hovedstad: Santiago
Befolkning: 17,65 millioner (2016)
Forventet levealder: 78,8 år (2016)
Spedbarnsdødelighet: 6,7 per 1000 (2016)
BNP per innbygger (PPP): 24 000 US dollar (2016)
Religion: Katolisisme 66,7 %, evangelisme 16,4 %, andre 5,5 % (2012)
Offisielle språk: Spansk
Myntenhet: Chilenske pesos
Eksportartikler: Kobber, frukt, fiskeprodukter, papir og tremasse, kjemikalier og vin.
Regionale forbindelser: Medlem av CAN (assosiert medlem), Mercosur (assosiert medlem), Stillehavsalliansen, CELAC, UNASUR, Union Latina og OAS
Norge og Chile har begge lange kystlinjer. Shipping og akvakultur er viktige næringer i Chile der Norge en betydningsfull aktør. De norske selskapene Cermaq og Marine Harvest er blant de viktigste aktørene innen fiskeoppdrett i Chile. Norske Statkraft satser på fornybar energi i Chile og er inne i en konfliktfylt prosess for å få bygge vannkraftverk i Mapuchefolkenes hellige område.
Les mer
Under kan du lese om saker tilknyttet selskaper som Oljefondet (SPU) har investeringer i.
Sociedad Química y Minera de Chile (SQM) er et tidligere statseid litium-selskap i Chile. Selskapet er blant annet en av hovedaktørene i saltvannsinnsjøene i Atacama ørkenen. Oljefondet (SPU) har investeringer i selskapet som tilsvarer en eierandel på 0.71%.
I 2022 kom det rapporter om juridiske disputter over daværende regjerings avgjørelse om å delvis tillate utvinning av litium til et kinesisk selskap og det chilenske selskapet Servicios y Operaciones Mineras del Norte. Piñeras regjering frem et nasjonalt og internasjonalt anbud om produksjon av totalt 400 000 tonn med litium, fordelt på 5 kvoter på 80 tonn. To av aktørene som la inn bud var Albemarle Ltda. og SQM. Begge disse selskapene har blitt anklaget for å utnytte de få vannkildene i en av verdens tørreste ørkener. Grunnet større forekomster av litium i området har staten, tross urfolks rettigheter, valgt å gi konsesjoner til det kinesiske BYD og Servicios y Operaciones mineral del Norte.
Chile er et av landene som ligger i Sør-Amerikas litium-triangel (de to andre er Argentina og Bolivia). Litium er et grunnstoff som er nødvendig for overgangen til grønn og fornybar energi, ettersom litium i stor grad brukes i produksjonen av batterier. I Chile tilfaller litiumet staten og etter grunnloven skal leting, utvinning og fortjenester komme staten til gode. Likevel har staten gått med på privat utvinning og fortjenester, og gitt firmaet langsiktige kontrakter, som tross motstand fra Atacameño og Lickanatay urbefolkningene som er direkte berørt av selskapets drift. Det meldes om at SQM ikke har fulgt ILOs 169. konvensjon, hvor urfolket ikke har blitt forhåndsinformert. En studie fra Observatorio Ciudadano konkluderte med at det har blitt begått flere former for menneskerettighetsbrudd, især overfor lickananatay-urfolket. Dette handler blant annet om retten til forhåndskonsultasjon, retten til forhåndssamtykke gitt på fritt og informert grunnlag, retten til selvbestemmelse og prioritering av utvikling, og kanskje viktigst, retten til jord og territorium, samt retten til vann. Dette gjelder som sagt flere urfolk, blant annet quechua og colla utover lickinanatay, ettersom de saltslettene hvor litiumet utvinnes er del av et område befolket av flere urfolk. SQM har en langsiktig kontrakt på utvinning frem til 2030, og virker ikke å ha tatt grep for å hindre ytterligere inngrep.
I tilfellene beskrevet nedenfor, er sakene knyttet til selskaper som er registrert i Norge, og opererer i Chile gjennom datterselskaper eller andre prosjekter.
Statkraft kom til Chile i 2014 gjennom selskapet Statkraft Chile. Selskapet driver hovedsakelig utvikling av vannkraft og vindkraft.
I 2015 kjøpte firmaet opp Empresa Eléctrica Pilmaiquén og overtok med dette firmaets prosjekter og kraftanlegg. Disse ligger i det sørlige Chile i regionene Los Lagos og Los Ríos. Statkraft driver vannkraftverket Rucatayo, bygger for tiden vannkraftverket Los Lagos og hadde planer om et tredje vannkraftverk Osorno. Dette ble stanset grunnet protester fra urbefolkningen. I denne delen av Chile holder blant annet urfolket mapuche til. Mapuchene har demonstrert mot utbyggingen av vannkraftverk i elven siden 2009, da de første planene om utbygging ble kjent. Demonstrasjonene har medført at vannkraftverket Osorno ikke har blitt bygget ut, men har foreløpig ikke vunnet frem i tilfellet med Los Lagos. I mapuchenes tro, vil ens sjel etter døden reise fra fjellkjeden til havet på vei til Wenu Mapu (himmelen). Elementene kan forstås gjennom deres kosmovisjon og beskyttes av ngen (naturånder). I elva Pilmaiquén er Kintuantü (kraften som leter etter sola) helt sentral. Ved at elvene utbygges med vannkraftverk blir det spirituelle ved mapuche-kulturen truet.
I mars 2023 ble det skutt med stålhagl og tåregass mot demonstrantene, flere ble alvorlig skadd og én ble sendt til sykehus med alvorlige øye-skader. Det nasjonale instituttet for Menneskerettigheter i Chile (INDH) var til stede med et team, og varslet rettslige skritt for å få avklart om bruken av stålhagl mot demonstrantene er lovlig. Statkraft sier på sin side at de har alle nødvendige tillatelser og lisenser for å starte byggingen. I tillegg til at de har gjennomført egne undersøkelser, etter egne og internasjonale standarder, hva gjelder håndteringen av sosiale og miljømessige konsekvenser. De hevder videre at de i seks år har jobbet md å bygge en åpen dialog med lokalsamfunnene og representative urfolksorganisasjoner. Dog viser ikke deres handlinger at dette kan være tilfellet. Mapuchene krever at Statkraft trekker seg ut av Chile og stopper med krenkelsene av urfolks rettigheter og overgrepene mot lokalbefolkningen og naturen.
Yara er et ledende kjemisk selskap med virksomhet over hele verden, med fokus på alt fra gjødselproduksjon til miljøløsninger. Yara har vært i Chile siden 1996 som Norsk Hydro de begynte med salg og distribusjon av gjødsel. Formelt kan Yaras tilstedeværelse spores tilbake til 2008, etter oppkjøpet av et engelsk firma og deres produksjon av sporstoffer.
Nova Austral er et norsk eid selskap som driver med lakseoppdrett i Chile. Selskapet er eid av Altor Fund III og Bain Capital. Selskapet opererer i lengst sør i Chile og sier på egne sider at de har bærekraftige forhold for oppdretten, blant annet ved at laksen har tilgang på kaldt vann hele året. I følge dem selv har de vært med å styrke bilde av chilensk industri ved å benytte seg av disse fordelene.
Likevel har Nova Austral i en chilensk miljødomstol mistet lisensen til å drive lakseoppdrett i Patagoinia-området. Dette på grunnlag av miljøhensyn. Selskapet har i en tid hatt sin drift i Alberto de Agostini-nasjonalparken og skulle flytte driften til naturreservatet Kawésqar, helt syd i Patagonia, i regionen Magallanes. Selskapet ville samlokalisere sin allerede eksisterende drift, delvis på bakgrunn av en plan med den chilenske regjeringen om å flytte selskapets 26 konsesjoner ut av naturreservatene. Lokalsamfunn og miljøvernorganisasjoner har over tid presset den chilenske regjeringen til å innrømme at lakseoppdrett ikke er forenelig med bevaringsmålene som tilligger nasjonalpark, herunder Kawésqar-reservatet. Miljødomstolens domfellelse støtter opp under dette standpunktet.
Kawésqar-rservatet er over 2.8 millioner hektar, den nest størst nasjonalparken i Chile, og har vært fokuset for mange miljøverngrupper over de siste årene. Dog er det bare kystområdene som inngår i reservatet, en lavere status enn nasjonalpark hva gjelder beskyttelse. Likevel har reservatet huset 67 konsesjoner for lakseoppdrett. National Geographic gav i 2022 ut en dokumentar kalt "Conoeros: Memoria Viva" om beskyttelsen av kystområdene i Chile, spesielt knyttet til disse områdene. Senere samme år hadde Greenpeace en produksjon, som møtte mye motstand fra lakselobbyen og lakse-industrien. Chiles president Gabriel Boric har tidligere sagt at fisking ikke skal forekomme i beskyttede områder og vurderer sterkt hvorvidt de skal tillate ytterligere ekspansjon av lakseoppdrett i landet.
Nova Austral har siden 2019 vørt gjenstand for større grad av offentlig innsyn og granskning etter falske rapporter om dødstall. Selskapet ble anklaget for disse forholdene og har vært bøtelagt for både de falske rapportene og avfallshåndtering, i tillegg til ytterligere sanksjoner for overproduksjon.
Chilenske agenter/distributører som representerer norske firmaer
Oljefondets investerienger i Chile (2022):
Gruveselskaper som opererer i Chile med investeringer fra Oljefondet:
Les mer: Om Statkraft i Chile:
https://www.nrk.no/norge/redd-...
http://www.latin-amerikagruppe...
http://fivas.org/frontsak/stor...
Cermaq Norway AS er et privat matprodusent selskap. I 2017 hadde Cermaq Group en omsetning på 8,5 milliarder kroner, og et samlet salgsvolum på 157.800 tonn laks og ørret
Cermaq Norway AS er 100 prosent eid av Cermaq Group AS, en datterselskap fra Mitsubishi Corporation. Cermaq Group har hovedkvarter i Norge og er en av verdens største oppdrettere av laks og ørret med virksomhet i Canada, Chile og Norge. Gruppen sysselsetter totalt ca. 3500 medarbeidere globalt (2021).
Cermaq Chile oppdretter laks i Patagonia og har vært i landet i mer enn 30 år. Cermaq Chile er konsernets største virksomhet, og når en arbeidsstyrke på nærmere 2800 arbeidere i høysesongen. Cermaq Chile er oppført i oversikten over norske selskaper i Chile, og skal være notert på Oslo børs selv om det er helheid av Mitsubishi Corporation.
DNB Bank ASA ble stiftet i 2003 etter en sammenslåing av Gjensidige NOR og Den norske Bank (DnB). Konsernet tilbyr finansielle tjenester, inkludert lån, sparing, rådgivning, forsikring og pensjonsprodukter til person- og bedriftskunder. DNB er også en stor aktør innen energisektoren, fiskeri- og sjømatindustrien.
DNB er Norges største finanskonsern og Nordens nummer to finanskonsern. Staten v/Nærings- og fiskeridepartementeteier har en eierandel på 34 prosent og Folketrygdfondet har andel på 6.25 prosent. DNB driver med finansiering av norske utenlandsinvesteringer og internasjonalandel. DNB er også en global aktør innen shipping, energi, fiskeri og havbruk. DNB har også en eierandel i Vipps selskapet på 52 prosent.
DNB har 15 representasjonskontorer utenfor Norge. I Latin-Amerika er de blant annet i Santiago (Chile) og i Rio de Janeiro (Brasil).
Jotun AS er et norsk multinasjonalt kjemiselskap grunnlagt i 1926. Det er i dag en av de største produsentene av maling og pulverlakk. Jotuns majoritetseier er Paint Holding AS med 43 % aksjer etterfulgt av Odd Gleditsch AS med 14 % av selskapet.
Med 67 selskaper og 39 produksjonfasiliteter spredt over hele verden, er konsernet representert i mer enn 100 land. Jotun-konsernet har hovedkontor i Sandefjord, Norge, og sysselsetter mer enn 10 000 mennesker over hele verden (2022), hvorav 6800 er i andre land enn Norge.
Jotun satser stort i Latin-Amerika og i desember 2015 åpnet Jotun sin første fabrikk i Latin-Amerika i Itaborai, Brasil. Den har en årlig produksjonskapasitet på 10 millioner liter. Fabrikken er bygget på 130 000 km2 land og har en total investering på 100 millioner Brasilianske Realer.
Mowi er et privat norsk selskap opprettet i 1964. I dag er det et av de største sjømatselskapene i verden, og verdens største produsent av atlantisk laks.
Mowi (2022, tidiligere Marine Harvest ASA) produserer sjømat og leverer laks til mer enn 50 markeder over hele verden. Selskapet er tilstede i 25 land, har 12 200 ansatte og hadde i 2020 en omsetning på 3.8 milliarder EUR. Det globale hovedkontoret ligger i Bergen. I Latin-Amerika har Mowi oppdrettsanlegg i Chile der det i 2015 ble produsert 62 482 tonn laks. Selskapet er en av de største aktørene i chilensk oppdrettsindustri.
Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, et et investeringsfond som forvaltes av NBIM (Norges Bank Investment Management). Fondet er den norske stats sparing til fremtidige generasjoner. SPU er nå et av verdens største fond, og har eierandeler i cirka 9000 selskaper over hele verden og eier hundrevis av bygninger i verdens største byer. Fondet mottar også stabile renteinntekter fra lån til land og selskaper.
Fondet består av 60 prosent aksjer, 35-40 prosent rentepapirer og inntil 5 prosent eiendom. Fondet er til stede i mer enn 70 land.
I Latin-Amerika har fondet 300 investeringer som inkluderer aksjer i 281 selskaper og 25 rentepapirer (2022). Fondet er til stede i mer enn 70 land. I Latin-Amerika har fondet 300 investeringer som inkluderer handlinger i 281 selskaper og 25 rentepapirer. Landene der det er nåværende investeringer er Brasil, Colombia, Chile, Mexico og Peru. Samtidig er det investert i flere selskaper registrert i andre land som har virksomhet i Latin-Amerika.
Statkraft er Norges største produsent av vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Utenfor Norge er Statkraft engasjert i vannkraft hovedsakelig gjennom sitt eierskap i SN Power. Statkraft har 4800 ansatte i 20 land.
Selskapet er heleid av den norske stat, og Nærings- og Fiskeridepartementet sitter på det aktive eierskapet. Statkraft har 403 kraft- og fjernvarmeverk med en samlet installert effekt på over 18 000 MW, og 29 fjernvarmeverk med en installert effekt på 700 MW. I Latin-Amerika Statkraft utvikler prosjekter innenfor vannkraft og vindkraft. Statkraft har virksomheter i Brasil, Peru, Chile og i Panama gjennom SN Power.
Yara International er et multinasjonalt selskap med hovedsete i Norge. Selskapet har sine røtter i industrikonsernet Norsk Hydro som ble grunnlagt i 1905. Den norske stat har en majoritetsandel med 36,21% av aksjene. I tilleg har Folketrygdfondet en 3,8% andel. Det vil si at den norske staten eier til sammen 40% av Yara.
Yara driver primært med produksjon og salg av kunstgjødsel, og løsninger til landbruket med spesielt fokus på nitrogenbaserte gjødseltyper. Yara produserer og markedsfører også gass og kjemikalier, blant annet til sprengstoffindustrien. Selskapet opererer i over 60 land og produksjonsvirksomhet foregår i 18 land.
Yara har en stor tilstedeværelse i Latin-Amerika. Da de kjøpte det colombianske Omimex Holding (OFD) i 2012 skaffet de seg også produksjonsenheter i Colombia. I tillegg til distribusjonsselskaper i blant annet Argentina, Peru, Panama, Bolivia, Colombia, Chile, Ecuador, Guatemala, Mexico og Costa Rica. De siste årene har de åpnet gjødselproduksjonsanlegg i Guatemala (2018) og Mexico (2021). Brasil er det landet med størst omsetning og størst antall arbeidere i selskapet. Yara Brasil Fertilizantes S.A har 6067 ansatte.
Foto: Pablo Piovano
Foto: Juan Manuel Núñez Méndez/Unsplash
Foto: Israel Acevedo/Wikimedia Commons